Snyltefluer - Tachinidae

Tachina fera

Ernestia rudis

Noen husker kanskje at jeg har lagt ut det øverste bildet her tidligere? Den gangen etterlyste jeg hvilken art det kunne være. Nå har jeg kommet frem til at det må være en snylteflue som heter Tachina fera - noe norsk navn har den ikke. Snyltefluene (Tachindae) er en familie av tovingene (Diptera) og de voksne fluene lever gjerne av blomsters pollen og nektar. Grunnen til at de kalles snyltefluer er at fluene legger egg som utvikler seg til larver i andre organismer (verter) - særlig i andre insektlarver. Disse larvene kalles ofte maggott, og de borer seg ut av vertsorganismen når de skal forpuppe seg.

På det nederste bildet er det en snylteflue som jeg fant på fjellet i Valdres høsten 2012. Den har heller ikke noe norsk navn, så vi får ta til takke med Ernestia rudis.

Cucullia lactucae

Skogsalathettefly (Cucullia lactucae), som du ser bilde av her, utvikler seg til en ganske stor sommerfugl i familien nattfly (Noctuidae). Som navnet tilsier så er de nattaktive. Denne larven tok jeg bilde av i fjor sommer, og den forpupper seg og overvintrer som puppe. Dersom den ikke ble spist, eller planten gikk med i kantklippingen, så vil den flakse rundt i sommernatta i juni og juli i år. Hvis dere lurer på hvordan den ser ut etter at den kommer ut av puppen, kan dere følge denne linken.

Snegler med skall

Den 19. desember i fjor la jeg ut noen bilder av landsnegler uten skall, og i forrige innlegg så dere bilder av skjell og en vannlevende snegl. Her kommer det flere skapninger til fra rekken bløtdyr (Mollusca) - nemlig et par ganske vanlige snegler med skall.
 

Busksnegl (Fruticicola fruticum)

 

Hagesnegl (Cepaea hortensis)

Både snegler med og uten skall som lever på land tilhører ordenen lungesnegler (Pulmonata). Det lever lungesnegler i vann også, men de landlevende lungesneglene sorterer til underordenen Stylommatophora. Dette er et tredelt latinsk navn som betyr stylos=stilk, omma=øyne og phora=bære - altså en som bærer øynene på stilk.
 
Skallene til snegler kommer ofte i mange fargevarianter over det samma temaet. Busksneglen kan være brunaktig som i eksempelet øverst, eller den kan være nesten hvit.
 
Hagesneglen kan ha færre striper enn i dette eksempelet, eller fremstå nesten helt lys. Dessuten er den ganske lik sin nære slektning lundsnegl (Cepaea nemoralis), som også kalles stor hagesnegl. For å kunne skille dem fra hverandre med 100% sikkerhet kan man dissekrere sneglene og se på genitaliene deres under en lupe. Noe enklere, men dog ikke helt sikkert, er det å se på skallets leppe (den delen som går på tvers bak sneglens hode på dette bildet) - er leppen lys er det hagesnegl, er den mørk er det lundsnegl.
 
Visste du forresten at alle snegler er tvekjønnet? De kan ikke befrukte seg selv, men to snegler som finner sammen befrukter hverandre og begge legger egg.  

Sommerminner

Det er mange som bruker en god del tid på stranda om sommeren - ja mennesker også. Strandsonen er et artsrikt habitat, og hvem har vel ikke bygget sandslott og samlet skjell og sneglehus for å pynte på fasaden. Men hva er det for slags dyr vi pynter disse byggverkene med egentlig?

Både snegler (Gastropoda) og skjell (Bivalvia) er klasser som tilhører rekken bløtdyr (Mollusca). De aller fleste bløtdyrene lever i havet, men det finnes også noen i ferskvann slik som elvemusling (Margaritifera margaritifera) og vanlig damsnegl (Radix peregra). Også finnes det selvsagt en del snegler på land som tilhører lungesneglene (Pulmonata).

Men - tilbake til stranda. Her er noen arter du kan imponere med til sommeren.

Albusnegl (Patella vulgata)
 

Det finnes flere arter albusnegler (Patellidae) i Norge. Noen ganger kalles disse dyrene for albuskjell, men det er altså en snegle med et litt enkelt hus. Dette eksemplaret har ligget på strande en stund og fått slipt bort sine ytre kjennetegn som er en rekke korte blå striper og flekker. Men det faktum at toppen av huset er sterkt desentrert for meg til å helle mot at dette er P.pellucida. Ellers er det vanlig og finne arten vanlig albusnegl (Patella vulgata).

 

 Blåskjell (Mytilus edulis)

Dette skjellet kjenner alle til, men i samme familie (Mytilidae) finnes det et skjell som kan ligne litt. Det har nesten samme form, men mangler blåfargen. Det er i stedet brunt til svart der blåskjellet er blått og heter o-skjell (Modiolus modiolus). Desverre har jeg ikke bilde av det her, men det kan komme et til sommeren.

Saueskjell (Cerastoderma edule)

Er ikke dette et hjerteskjell da? Jo det er riktig - det tilhører familien hjerteskjell (Cardiidae), men arten heter saueskjell. Det finnes en art langs kysten vår som er i samme familie, men som har flere pigger på skallet - og heter dermed pigghjerteskjell (Acanthocardia echinata), og er lett å skille fra saueskjell. Det finnes imidlertid en art i familien Veneridae som ligner mer på saueskjell, og den kan du se bilde av under.

Lammeskjell (Timoclea ovata)

Dette skjellet kan lett forveksles med saueskjell, men én synlig forskjell er at lamellene er "todelte" på lammeskjellet, mens saueskjellet har "enkle" lameller. 

 

 Slireskjell (Ensis siliqua)

Dette skjellet kjenner du kanskje som knivskjell, og det er riktig igjen det. Slireskjell tilhører nemlig familien knivskjell (Solenidae). 

Kuskjell (Arctica islandica)

Kuskjell er vanlig langs hele kysten vår, og tilhører (i likhet med lammeskjell) familien Veneridea. Dette er et eksemplar som har ligget en stund på stranda og blitt slipt ned av bølger og sand. Når disse skjellene er i levende live så har de en brunsvart overflate (hornlag), men de kan også være gul- eller rødbrune når de er unge.

 Sirkelskjell (Dosinia exoleta)

Dette skjellet tilhører også familien Veneridea, og kan minne en del om kuskjell. Men som dere ser er dette skjellet like høyt som det er bredt (kuskjellet er bredere enn høyere). Dette skjellet har også blitt slipt ned en god del, men når det er levende vil man kunne se at det er lysere i fargen enn kuskjell.

Vanlig sandskjell (Mye arenaria)
 

Vanlig sandskjell tilhører familien Myoida. Dette er en gruppe skjell som borer seg ned i sanden på havbunnen. De bruker pusterør (sifon) som stikker opp av sanden og tar inn oksygenert vann. Dette er en anatomisk struktur som vi også finner hos snegler og blekkspruter - kult? Vanlig sandskjell er klassifisert som sårbar i den norske rødlista for 2010.

Flatøsters (Ostrea edulis)

Flatøstersen er en stedegen art i våre farevann, og den er listet som truet i den norske rødlista for 2010. Desverre så har Stillehavsøstersen (Crassostrea gigas) også begynt å bosette seg langs den sørlige kysten vår. Dette er en svartelistet art i Norge, men den smaker godt den også. Altså: la flatøstersen ligge, og putt stillehavsøstersen i gryta.

Hjort ved Tvedestrand

I år feiret vi nyttårsaften på Rosseland i Tvedestrand kommune. Kvelden før nyttårsaften dukket hjorten (Cervus elaphus) opp ved høyballene på jordet til familien Höglund. 

Her pleier det å være bespisning hver ettermiddag klokken fire, og rekorden er over 20 dyr på en gang. Vi spiste riktig nok rådyrsadel til kvelds, men ungene fikk hjorteburger.

Østensjøvann i november

18.november hadde vi årets siste tur til Østensjøvann. Det var en fin dag med sol, rolig vær og fint lys for fotografering.

Skrik og skrål fra hettemåkene har stilnet for lenge siden på denne tiden. Bladene har falt, og fuglene som er igjen gir et inntrykk av at de nyter stillheten etter at sommergjestene har dratt.

Svarthvit snegle

 
Svartskogsnegl (Arion ater)
Den svarte skogsneglen er vanligvis helt svart, og ikke hvit som dette individet. Likevel - hvite svartskogsnegler er ikke uvanlig. Man er imidlertid ikke helt sikre på hvorfor noen har denne hvite fargen. Det man derimot vet er at alle er hvite når de klekkes, men at de fleste endrer farge ganske raskt til svart, mens noen forblir hvite. Svartskogsnegl er i nær slekt med "brunsnegle", eller brunskogsnegl som den egentlig heter.
  
 

Brunskogsnegl (Arion vulgaris)  
foto Toni Poléo
 

Det ble lenge antatt at denne sneglen var en annen art - nemlig Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus). De er ganske like å se på, men det er altså to forskjellige arter. Brunskogsnegl skiller seg fra Iberiaskogsnegl ved at de indre kjønnsorganene ser forskjellige ut, og de har også forskjellig antall kromosomer i sitt arvestoff (DNA). 

Brunskogsnegl kom til Norge på slutten av 80-tallet - antakelig i form av egg som befant seg i plantejord. Siden den gang har den spredd seg over store områder av landet vårt og ansees som et skadedyr for flere planter, og det er denne arten som hageeiere har lært seg å mislike. 

Som vi ser av de latinske navnene tilhører både svartskogsnegl, brunskogsnegl og iberiaskogsnegl slekten Arion. Denne slekten sorterer under familien skogsnegler (Arionidae) og ordenen lungesnegler (Pulmonata) i klassen snegler (Gastropoda).

Bokskorpion

Dette er en Bokskorpion (Chelifer cancroides). Den har som dere ser 8 bein, og derfor tilhører den klassen edderkoppdyr (Arachnida). Under denne klassen finnes det flere ordner som edderkopper, midd, skorpioner og vevkjerringer, og dertil også mosskorpioner (Pseudoscorpiones) som er ordenen til vår venn her. Videre tilhører bokskorpion familien øyeskorpioner (Cheliferidae).

I Norge finnes det 15 arter innen ordenen mosskorpioner, og bokskorpionen er den eneste som vanligvis påtreffes innendørs. Mosskorpioner er rovdyr, og lever for eksempel av midd, støvlus og spretthaler. Det er en art av støvlus som kalles boklus og som lever av stivelsesholdig materiale, og da kan vi jo tenke oss hvorfor bokskorpionen har fått sitt navn.

Bokskorpionen trives ikke spesielt godt i hus hvor det til stadig vaskes i kroker og kriker, og der har vi nok forklaringen på hvorfor det er andre gangen jeg har funnet denne krabaten hjemme hos meg.  

Høstsopp

Venstre: Fluesopp (Amanita muscaria)

Høyre: Brun ringløs fluesopp (Amanita fulva)

Venstre: Røyksopp (Lycoperdon sp)

Høyre: Safranfingersopp (Ramariosis crocea)

Venstre: Orangebeger (Aluria aurantia)
Høyre: Kremle (Russula sp)

Her er noen av høstens sopper. Ikke alle er spiselige, men ikke desto mindre vakre.

Tiriltungeblåvinge

Tiriltungeblåvinge (Polyommatus icarus) er en liten sommerfugl i familien glansvinger (Lycaenidae). Som navnet tilsier så er den blå, og den liker seg særdeles godt på planten Tiriltunge (Lotus corniculatus). På bildene under ser vi nettopp en slik sommerfugl på denne planten. Men den finner også nektar på en rekke andre planter i erteblomstfamilien, som for eksempel Rødkløver, Hvitkløver, Fuglevikke og Skredmjelt.

 

Hunnen har imidlertid brune vinger. 

Tiriltungeblåvinge ligner en del på to andre sommerfuglarter som vi har i Norge, nemlig Sølvblåvinge (Polyommatus amandus), og Engblåvinge (Polyommatus semiargus). På de to bildene nedenfor kan vi se kjennetegn som gjør at vi kan utelukke disse to andre artene. På det øverste av de to bildene ser vi at bakvingene til P. icarus har en tynn sort linje langs kanten - hos P. semiargus er denne linjen mye tykkere. På det nederste bildet ser vi at de sorte flekkene på undersiden av vingene "ligger" på et tydelig hvitt felt - hos P. amandus er disse feltene nesten helt fraværende.