Østensjøvannet i august

Det er alltid morsomt og ta bilder av fugl. Var nylig innom på Østensjøvannet og knipset et par hundre bilder, og her kan du se et utvalg av de beste.

 

Øverst Venstre: Gråspurv, hann

Øverst Høyre: Gråspurv, hunn

Nederst: Pilfink

Mens man lett kan se forskjell på kjønnene hos gråsåurv, så er de like hos pilfink. Det er ikke uvanlig at pilfinken av og til forveksles med gråspurven, men legg merke til at pilfinken har brun isse og hvitt kinn med en sort flekk. Disse to artene er de eneste spurvene (Passeridae: spurvefamilien) vi har i Norge. Men hva med gulspurv, sivspurv, snøspurv og alle de andre med spurv i navnet? Jo, de tilhører Buskspurvene (Emberizidae).

 

 

Klippedue/Bydue

Dette er den duearten flest kjenner til. Bydua (Columba livia domestica) stammer fra klippeduer (Columba livia) som tidligere hadde en omfattende utbredelse i Europa. I dag finner vi klippedue fortinnsvis i middelhavsområdene i bratte klipper langs kysten. Klippedua ble brukt som brevdue, de forvillet seg fra dueslag, og ga altså opphav til vår bydue.

 

 Hvitkinngås

 

 Denne gåsa er det ikke uvanlig å støte på i Osloområdet. Men hovedsaklig er den utbredt i arktiske områder (for eksempel på Svalbard) hvor den hekker. Det er imidlertid en etablert hekkebestand i Østersjøen, og den kan påtreffes når den trekker langs kysten vår.

 

 

Venstre: Kvinand

Høyre: Toppand

Vi pleier å dele endene inn i to grupper: gressender og dykkender. Gressendene vi har i Norge utgjøres av arter i slekten Anas. Her har vi kjente arter som krikkand (A.crecca), stokkand (A.plathyrhynchos) og brunnakke (A.penelope). Blant dykkendene finnes det imidlertid flere slekter - her representert av kvinand (Bucephala clangula) og toppand (Aythya fuligula).  

 Linerle

Linerla (Motacilla alba) er en meget tilpassningsdyktig art. Du finner det overalt i Europa - fra helt i syd til helt i nord, fra kysten og helt opp på de høyeste fjelltoppene. Det finnes tre underarter av linerle i Europa. Den som er vanlig hos oss er M.alba alba, men på sørvestlandet kan man også påtreffe M.alba yarrellii - Svartryggerle. Som navnet tilsier er ryggen glinsende svart i stedet for grå. I tillegg finnes det en underart (M.alba subpersonata) som har sorte tegninger på kinnet (fremfor å ha hvite kinn), og den finnes i Marokko - som vel egentlig ikke er i Europa, men skitt au!

 

 Øverst Venstre: Sivhøne, adult

Øverst Høyre: Sivhøne, juvenil

Nederst Venstre: Sothøne, adult

Nederst Høyre: Sothøne, 1.vinter

Sivhøne (Gallinula chloropus), og sothøne (Fulica atra) utgjør, sammen med vannrikse og åkerrikse de norske artene riksefamilien (Rallidae). Riksene er "vannfugler" som hekker i tett vegetasjon i tilknytning til våtmarker og næringsrike innsjøer. Sothøna er ofte den letteste å få øye på av de to, da sivhøna er mer sky, og ofte gjemmer seg i sumpvegetasjonen. Begge artene hekker i Norge, men sivhøna er den eneste som trekker sydover om vintern.

  

 Skjære

Dette er kanskje den fuglen som flest kjenner igjen. Skjæra (Pica pica) tilhører kråkefamilien (Corvidae), som igjen tilhører orden spurvefugler (Passeriformes), og her hører de hjemme sammen med spurv- og buskspurvfamilien - og 26 andre familier. Dette er den største fugleordenen, og omfatter over halvparten av alle fuglearter.

 Sørlig høstlibelle

Til slutt i dette innlegget har jeg tatt med en skapning som ikke er en fugl, men den har til gjengjeld 4 vinger. Sørlig høstlibelle (Sympetrum vulgatum) likner veldig på Rødbrun høstlibelle (Sympetrum striolatum). Dersom noen skulle være så skarpøyde at de ser at jeg har tatt feil av disse to, blir jeg lykkelig for enhver korreks. Som dere ser så hører libeller (underorden Anisoptera) til ordenen øyenstikkere (Odonata), som deles i to underordner hvor vannymfene (Zygoptera) utgjør resten. Dere kan gå til et tidligere innlegg på denne bloggen for å finne ut hvordan en vannymfe ser ut og hvordan du kan skille dem fra libeller.