Både snegler (Gastropoda) og skjell (Bivalvia) er klasser som tilhører rekken bløtdyr (Mollusca). De aller fleste bløtdyrene lever i havet, men det finnes også noen i ferskvann slik som elvemusling (Margaritifera margaritifera) og vanlig damsnegl (Radix peregra). Også finnes det selvsagt en del snegler på land som tilhører lungesneglene (Pulmonata).
Men - tilbake til stranda. Her er noen arter du kan imponere med til sommeren.
Albusnegl (Patella vulgata)
Det finnes flere arter albusnegler (Patellidae) i
Norge. Noen ganger kalles disse dyrene for albuskjell, men det er altså en
snegle med et litt enkelt hus. Dette eksemplaret har ligget på strande en stund
og fått slipt bort sine ytre kjennetegn som er en rekke korte blå striper og
flekker. Men det faktum at toppen av huset er sterkt desentrert for meg til å
helle mot at dette er P.pellucida. Ellers er det vanlig og finne arten
vanlig albusnegl (Patella vulgata).
Blåskjell (Mytilus edulis)
Dette skjellet kjenner alle til, men i samme familie (Mytilidae) finnes det et skjell som kan ligne litt. Det har nesten samme form, men mangler blåfargen. Det er i stedet brunt til svart der blåskjellet er blått og heter o-skjell (Modiolus modiolus). Desverre har jeg ikke bilde av det her, men det kan komme et til sommeren.
Saueskjell (Cerastoderma edule)
Er ikke dette et hjerteskjell da? Jo det er riktig - det tilhører familien hjerteskjell (Cardiidae), men arten heter saueskjell. Det finnes en art langs kysten vår som er i samme familie, men som har flere pigger på skallet - og heter dermed pigghjerteskjell (Acanthocardia echinata), og er lett å skille fra saueskjell. Det finnes imidlertid en art i familien Veneridae som ligner mer på saueskjell, og den kan du se bilde av under.
Lammeskjell (Timoclea ovata)
Dette skjellet kan lett forveksles med saueskjell, men én synlig forskjell er at lamellene er "todelte" på lammeskjellet, mens saueskjellet har "enkle" lameller.
Slireskjell (Ensis siliqua)
Dette skjellet kjenner du kanskje som knivskjell, og det er riktig igjen det. Slireskjell tilhører nemlig familien knivskjell (Solenidae).
Kuskjell (Arctica islandica)
Kuskjell er vanlig langs hele kysten vår, og tilhører (i likhet med lammeskjell) familien Veneridea. Dette er et eksemplar som har ligget en stund på stranda og blitt slipt ned av bølger og sand. Når disse skjellene er i levende live så har de en brunsvart overflate (hornlag), men de kan også være gul- eller rødbrune når de er unge.
Sirkelskjell (Dosinia exoleta)
Dette skjellet tilhører også familien Veneridea, og kan minne en del om kuskjell. Men som dere ser er dette skjellet like høyt som det er bredt (kuskjellet er bredere enn høyere). Dette skjellet har også blitt slipt ned en god del, men når det er levende vil man kunne se at det er lysere i fargen enn kuskjell.
Vanlig sandskjell (Mye arenaria)
Vanlig sandskjell tilhører familien Myoida. Dette er en gruppe skjell som borer seg ned i sanden på havbunnen. De bruker pusterør (sifon) som stikker opp av sanden og tar inn oksygenert vann. Dette er en anatomisk struktur som vi også finner hos snegler og blekkspruter - kult? Vanlig sandskjell er klassifisert som sårbar i den norske rødlista for 2010.
Flatøsters (Ostrea edulis)
Flatøstersen er en stedegen art i våre farevann, og den er listet som truet i den norske rødlista for 2010. Desverre så har Stillehavsøstersen (Crassostrea gigas) også begynt å bosette seg langs den sørlige kysten vår. Dette er en svartelistet art i Norge, men den smaker godt den også. Altså: la flatøstersen ligge, og putt stillehavsøstersen i gryta.