Småfugler, Kjøvangen

Fellesferien er over for lengst, men sommern biter seg fast enn så lenge. Det har blitt mange bilder i sommer, og i stedet for å pøse på med alt samtidig så kommer det dråpevis utover høsten.

Det har allerede kommet litt fra Lofoten, og det kommer fler planter derfra etterhvert. Her derimot så blir det noen bilder fra Kjøvangen i Vestby kommune. Sommern er tiden da fuglungene skal lære seg å fange maten selv, og siden de sjelden er veldig skye blir det en del fotomuligheter.

 

Blåmeis (Cyanistes caeruleus), juvenil

 

 Løvsanger (Phylloscopus trochilus), juvenil

 

  Spettmeis (Sitta europaea), juvenil

Blåmeisen og Løvsangern var stadig tilbakevendende gjester i furua ved hytteverandaen. Her sto det små innsekter på menyen mellom raidene i naboens morelltre.

Det er ikke lett å skille Løvsanger fra Gransanger i felt. Det sikreste kjennetegnet for å skille dem er sangen, men de unge fuglene har ikke den karakteristiske sangen til de voksne. Her har vi imidlertid fanget inn noen karakteristikker som avslører denne som juvenil løvsanger: temmelig grå fremtoning (gransangern er mer brun), tydelig gul strek over øyet (gransangern har beige strek), undersiden av nebbet er gult helt frem til spissen (gransangeren har ofte en mørk spiss). På dette bildet ser vi ikke beina, men denne hadde mørke bein og gulorange føtter, mens de unge gransangerne ofte har mørkere føtter.   

Spettmeisen er alltid en velkommen gjest. Som mange vil vite er det den eneste fuglen i Norge som kan klatre ned trestammer med hodet først. Spettmeisen er en dyktig klatrer, og man ser den ikke lenge av gangen der den piler opp og ned og rundt trestammer. I motsetning til hakkespettene (som også er dyktige klatrere) har ikke spettmeisen den karakteristiske klatrefoten med 2 tær fremover og 1 eller to tær bakover. Den har en helt "vanlig" fot (3 tær fremover og 1 bakover), og bruker heller ikke halefjærene som støtte når den klatrer. Den er simpelthen liten, lett og veldig god til å klatre. Og så er den vakker å se på.